Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

vidalab


Envelope

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

Av Martin David Hamre Mathisen


Facebook


Instagram


Linkedin

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

De fem nivåene til autonome biler er:

  • Nivå 0: Ingen automatisering. Det er kun sjåføren som påvirker bilens kjøreevne på dette nivået.
  • Nivå 1: Kjørerassistanse. Sjåføren står for det meste av kjøringen, men sjåføren kan få assistanse av bilens system gjennom for eksempel «Cruise Control».
  • Nivå 2: Delvis autonomi. Bilens system kan akselerer og styre, men det er sjåføren som må overvåke omgivelsene.
  • Nivå 3: Begrenset autonomi. På dette nivået kan bilens system kjøre bilen selvstendig; akselerere, styre, ta avgjørelser, men sjåføren må likevel være klar til å «gripe inn» om nødvendig.
  • Nivå 4: Høy autonomi. Automasjon på nivå 4 innebærer at bilen kan operere «autonomt», men det kan være er noen begrensede scenarier som bilen ikke håndterer.
  • Nivå 5: Full autonomi. På nivå 5 er bilens system i stand til å kjøre bedre, eller like godt, som mennesker uansett situasjon. Dette inkluderer også kjøring under ekstreme værforhold. Nivå 5 innebærer også at bilens design ikke lengre har behov for ratt og «vanlige» komponenter vi kjenner igjen i dagens biler.

De fleste bilprodusenter som utvikler autonome biler har allerede klatret mange nivåer opp «autonomi-stigen», men det er enda ikke helt klart når bilprodusentene vil utvikle autonome biler på nivå 5. Ifølge Electrek ønsker Tesla-gründer og tech-guru Elon Musk å utvikle selvkjørende biler på nivå 5 innen to år. Andre bilprodusenter, som Google’s Waymo, har allerede kommet langt på vei innen autonome biler:

https://www.youtube.com/watch?v=aaOB-ErYq6Y

I Norge er kommersiell bruk av selvkjørende kjøretøy nærmere enn de fleste tror. E24 skrev tidligere i år om boligutbygger OBOS sine planer om å innføre selvkjørende minibusser allerede fra sommeren 2018. OBOS sine minibusser skal kunne kjøre 12 passasjerer om gangen og kjøre i 15 kilometer i timen.

Inntoget av selvkjørende biler vil definitivt revolusjonere transportbransjen, men det kan også representere betydelige muligheter for konsumentmarkedet. For eksempel kan kjøreturer til dagligvarebutikken bli byttet ut med at «vi bare sender bilen» til butikken for å plukke opp matvarene våre. Kun vår egen fantasi vil begrense anvendelsesområdet til autonome biler.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Karrieretips fra Scott Galloway, Jack Ma og Warren Buffet

vidalab


Envelope

Karrieretips fra Scott Galloway, Jack Ma og Warren Buffet

Av Christopher René Vonheim


Facebook


Instagram


Twitter


Linkedin

Som student eller ny i arbeidslivet ønsker man å få gode karrieretips fra erfarne ledere. Gode karrieretips kan bidra til at man staker ut rett kurs i arbeidslivet, og oppnår den karrieren man drømmer om. Under har vi samlet tre ulike karrieretips fra fremtredende personligheter i businessverdenen.
Continue reading Karrieretips fra Scott Galloway, Jack Ma og Warren Buffet

Rentes rente – en kraft du sjelden har sett maken til

vidalab


Envelope

Rentes rente – en kraft du sjelden har sett maken til

Av William Johan Frantzen


Facebook


Instagram


Twitter


Linkedin

Har du tenkt over hvorfor besteforeldrene dine ofte har noen ekstra kroner i banken? Årsaken til det er selvfølgelig sammensatt, men en viktig faktor er at de har levd lengre enn deg. I løpet av denne perioden har de enten investert jevnlig eller sporadisk. I begge tilfeller har rentes rente arbeidet i deres favør.

Rentes rente er et enkelt konsept som best viser seg i aksjemarkedet, men det gjelder like fullt andre områder i livet også. Lar du effekten få jobbe lenge nok kan den skape en kraft du sjelden har sett maken til.

Hva betyr så egentlig det matematiske begrepet rentes rente? Rentes rente betyr at det beløpet du starter med enten det er penger eller kunnskap forrentes flere ganger. Jo lengre tiden går jo større blir denne effekten.

I det øyeblikket du forstår denne magien kommer du til å praktisere det på flere områder i livet ditt. Enten det er penger, kunnskap, humankapital osv. så kan det forrentes.

Investeringsorakelet fra Omaha, Warren Buffett har ved flere anledninger røpet sin hemmelighet til suksess.  Det er enkelt, sier Buffett:

Min rikdom har kommet gjennom en kombinasjon av å bo i Amerika, noen gode gener og rentes rente.

Om du har gode gener (mest sannsynlig har du det) kan jeg ikke svare på,  men at rentes rente kan hjelpe deg til nye høyder er jeg helt sikker på.

Vær tålmodig og ikke gi opp

Mange som starter å investere både ønsker og tror at de over natten skal tjene store summer, det hører til sjeldenhetene. Fakta er at de aller fleste som er suksessfulle, enten det er investorer eller idrettsutøvere har arbeidet og trent over lang tid. 

Den dagen de lykkes er det svært få, om ingen som snakker om arbeidet de har lagt ned i forkant av suksessen. For de aller fleste kan det virke som de bare har lyktes over natten.

Dette kan direkte overføres til deg som investerer. Det tar nemlig minimum 6-7 år  før du kan se effekten av rentes rente. I de fleste tilfeller gir investoren opp lenge før fordi den ikke ser umiddelbare resultater.  Som alt annet går aksjemarkedet både opp og ned, men arbeider/sparer du konsistent over tid vil forhåpentligvis resultatene komme.

Stikkordet her er eksponentiell vekst, i motsetning til lineær vekst blir den eksponentielle veksten større desto lengre tiden går. Effekten av vekst multiplisert med vekst blir enorm over tid.  2×2=4, 4×2=8, 8×2=16, 16×2=32 osv.  Jo lengre tid, jo større tall.

Tid er nøkkelen til suksess i aksjemarkedet

La meg ta et enkelt eksempel som viser hva dette kan bety i praksis:

To søsken, Lise og Petter bestemmer seg for å investere kr 4000 i året. Lise starter når hun er 16 år, og sparer hvert år til og med fylte 20 år. Hun sparer totalt kr 20 000.

Petter derimot starter sparingen når han er 28 år og sparer kr 4000 hvert år fram til og med fylte 65 år, han sparer totalt kr 152 000.

For å forenkle antar vi at begge får en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10%. Når de fyller 35 år vil porteføljen til Lise ha en verdi på kr 112 000, mens Petter sin vil ha en verdi på kr 50 000.

Det er først mot slutten av perioden ved fylte 65 år at effekten virkelig viser seg. Da har nemlig skarve kr 20 000 som Lise sparte, vokst til hele 1,9 millioner kroner. Mens Petter sine kr 152 000 har vokst til 1,6 millioner. Som du ser har verdiene deres mangedoblet seg.

Grafen nedenfor viser verdiutviklingen til Lise og Petter sine porteføljer.

Ved første øyekast tenker du kanskje at utviklingen er den samme. Det interessante er at Lise som har et mye lavere sparebeløp sitter igjen med høyere avkastning enn Petter som sparer kr 4000 hvert år fra han er 28 år til han er 65 år. Lise sitter igjen med over kr 300 000 mer enn Petter.

Magien som jeg tidligere har snakket om har inntruffet med full styrke.

Det er verdt å merke seg at dersom avkastningen er lavere enn 10 % vil resultatet endre seg. Når avkastningen går ned vil det bli enda viktigere å spare jevnt og trutt over lang tid. Det som uansett er sikkert er at jo tidligere du starter å spare, jo større blir effekten.

Aksjemarkedet har ofte en tendens til å overføre verdi fra den utålmodige til den tålmodige. Veien til suksess er derfor ikke en sprint, men et maraton. Tid er nemlig din beste venn i aksjemarkedet.

Er du urolig for svingningene som ryster markedet om dagen?  Kanskje kan dette innlegget roe nervene. “Selger du når aksjemarkedet stuper?”

OM FORFATTEREN

William er arrangement- og arenaansvarlig i Tromsø IL. Han er tidligere profesjonell fotballspiller for klubben. Med over 8 års erfaring fra toppidrett har han god innsikt i hvilke krav og egenskaper som stilles for å ta det neste steget i karrieren.

I tillegg interesserer han seg for investeringer, personlig utvikling og god musikk.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA WILLIAM

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Visdom fra investeringslegenden Charlie Munger

vidalab


Envelope

Visdom fra investeringslegenden Charlie Munger

Av Christopher René Vonheim / 04.02.2018


Facebook


Instagram


Twitter


Linkedin

Mennesker har utviklet sin atferd og tendenser gjennom tusenvis av år på jordkloden. Problemet er at disse tendensene eller “biaser” ofte hindrer oss fra å ta gode avgjørelser i dagens samfunn. Investoren og partneren til Warren Buffet, Charlie Munger er kjent for sin visdom, og blir av mange toppledere i verden rangert som en av verdens fremste tenkere. Under har vi samlet noen av hans observasjoner av oss mennesker. Continue reading Visdom fra investeringslegenden Charlie Munger

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

vidalab


Envelope

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10-ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10%». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper.

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

Av Martin David Hamre Mathisen/ 01.02.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10 ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10 prosent». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper. Googles morselskap, Alphabet, er et av selskapene med spesielt fokus på moonshot-tilnærmingen. De har en egen «moonshot-fabrikk». Kjennskap til filosofien bør være sterkere forankret i Norges befolkning.

Bedrifter har ofte målsetninger med 10%-forbedringsmål: 10% kostnadskutt, 10% økt effektivitet, eller 10% økning i salg. Utfordringen med denne type målsetninger er at det begrenser mulighetsområdet til å finne nye løsninger. Med 10%-forbedringsmål er det mulig å gjøre inkrementelle forbedringer av eksisterende løsninger. Ifølge moonshot-filosofien vil derimot målsetninger med 10-ganger forbedring gjøre at vi blir helt avhengige av å tenke helt nytt på en problemstilling.

«Alle jobber for å oppnå 10 prosent forbedring, om du jobber for 10-ganger forbedring kan du utgjøre en forskjell»

Moonshot-filosofi er ikke en konkurrent til kontinuerlige forbedringer. Filosofien er derimot et nyttig supplement til tradisjonell forbedring; dette kan være et kraftig verktøy for økt innovasjon. Ved å gi moonshot-filosofien sterkere forankring i vår hverdag kan det bidra til å fremme nye perspektiver og økt innovasjon ved problemløsning, samtidig som filosofien gir en mer spennende tilnærming til problemer. 

https://www.youtube.com/watch?v=0uaquGZKx_0

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført utvekslingsprogrammer i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.