Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

De fem nivåene til autonome biler er:

  • Nivå 0: Ingen automatisering. Det er kun sjåføren som påvirker bilens kjøreevne på dette nivået.
  • Nivå 1: Kjørerassistanse. Sjåføren står for det meste av kjøringen, men sjåføren kan få assistanse av bilens system gjennom for eksempel «Cruise Control».
  • Nivå 2: Delvis autonomi. Bilens system kan akselerer og styre, men det er sjåføren som må overvåke omgivelsene.
  • Nivå 3: Begrenset autonomi. På dette nivået kan bilens system kjøre bilen selvstendig; akselerere, styre, ta avgjørelser, men sjåføren må likevel være klar til å «gripe inn» om nødvendig.
  • Nivå 4: Høy autonomi. Automasjon på nivå 4 innebærer at bilen kan operere «autonomt», men det kan være er noen begrensede scenarier som bilen ikke håndterer.
  • Nivå 5: Full autonomi. På nivå 5 er bilens system i stand til å kjøre bedre, eller like godt, som mennesker uansett situasjon. Dette inkluderer også kjøring under ekstreme værforhold. Nivå 5 innebærer også at bilens design ikke lengre har behov for ratt og «vanlige» komponenter vi kjenner igjen i dagens biler.

De fleste bilprodusenter som utvikler autonome biler har allerede klatret mange nivåer opp «autonomi-stigen», men det er enda ikke helt klart når bilprodusentene vil utvikle autonome biler på nivå 5. Ifølge Electrek ønsker Tesla-gründer og tech-guru Elon Musk å utvikle selvkjørende biler på nivå 5 innen to år. Andre bilprodusenter, som Google’s Waymo, har allerede kommet langt på vei innen autonome biler:

I Norge er kommersiell bruk av selvkjørende kjøretøy nærmere enn de fleste tror. E24 skrev tidligere i år om boligutbygger OBOS sine planer om å innføre selvkjørende minibusser allerede fra sommeren 2018. OBOS sine minibusser skal kunne kjøre 12 passasjerer om gangen og kjøre i 15 kilometer i timen.

Inntoget av selvkjørende biler vil definitivt revolusjonere transportbransjen, men det kan også representere betydelige muligheter for konsumentmarkedet. For eksempel kan kjøreturer til dagligvarebutikken bli byttet ut med at «vi bare sender bilen» til butikken for å plukke opp matvarene våre. Kun vår egen fantasi vil begrense anvendelsesområdet til autonome biler.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Blogg Teknologi

Karrieretips fra Scott Galloway, Jack Ma og Warren Buffet

Karrieretips fra Scott Galloway, Jack Ma og Warren Buffet

Som student eller ny i arbeidslivet ønsker man å få gode karrieretips fra erfarne ledere. Gode karrieretips kan bidra til at man staker ut rett kurs i arbeidslivet, og oppnår den karrieren man drømmer om. Under har vi samlet tre ulike karrieretips fra fremtredende personligheter i businessverdenen.

Scott Galloway – Professor NYU Stern Business School

Scott Galloway er professor innenfor markedsføring og merkevarebygging, og har i løpet av de siste årene blitt et kjent ansikt utad gjennom sin YouTube-kanal L2Inc, engasjerende foredrag, TV-opptredener og sist med boken The Four.

Galloway sine 10 karrieretips kan anvendes av studenter som enten snart er ferdige med utdannelsen sin, eller til ferske arbeidstakere som nettopp har begynt i arbeidslivet.

Jack Ma – Grunnlegger og styreformann i Alibaba Group

Jack Ma er den mest kjente og populære businesslederen fra Asia. Gjennom Alibaba har Jack Ma klart å bygge opp et av de mest imponerende selskapene i verden, som i dag driver innenfor tre hovedpilarer: logistikk, finans, og onlinehandel.  

Reisen til suksess har likevel ikke vært enkel. Jack Ma har opplevd utallige nederlag i sin karriere, og slet lenge med og i det hele tatt få seg arbeid. Han var den eneste av totalt 24 søkere som ikke fikk jobb hos KFC når de etablerte seg i hjembyen hans, og han ble avslått hele 10 ganger av Harvard hvor han ønsket å studere. Hans karrieretips er tilpasset alle aldersgrupper, og beskriver hvordan fokus man burde ha gjennom ulike deler av arbeidskarrieren sin.

Warren Buffett – CEO og styreleder i Berkshire Hathaway

Warren Buffet eller “orakelet fra Omaha” som han også blir kalt, er mannen som har bygget opp Berkshire Hathaway til å bli et av de største investeringsselskapene i verden. Gjennom Berkshire Hathaway eier Buffet blant annet store eiendeler i Coca-Cola, Geico, Duracell og Apple.

Buffet sin interesse for investeringer startet allerede når han var 11 år. Da kjøpte han sin første aksje, og har helt siden den tid kjøpt og solgt aksjer. Buffet mener at det viktigste man skal tenke på i ung alder er vanene man tilegner seg. Vaner er nesten umulig å endre når man blir eldre, og derfor må man skape så gode vaner som mulig i tidlig alder.

OM FORFATTEREN

Christopher har jobbet som kommunikasjonskonsulent hos Hurtigruten, samt vært innleid som konsulent hos Visit Tromsø. I 2017 arbeidet han for det europeiske fin-tech selskapet CompareEuropeGroup i Lisboa hvor hovedfokuset var markedsføring og kommunikasjon.

Nå er Christopher ansatt i et 12 måneders engasjement hos Norges Sjømatråd.

SPØRSMÅL?

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Blogg Business

Rentes rente – en kraft du sjelden har sett maken til

Rentes rente - en kraft du sjelden har sett maken til

Har du tenkt over hvorfor besteforeldrene dine ofte har noen ekstra kroner i banken? Årsaken til det er selvfølgelig sammensatt, men en viktig faktor er at de har levd lengre enn deg. I løpet av denne perioden har de enten investert jevnlig eller sporadisk. I begge tilfeller har rentes rente arbeidet i deres favør.

Rentes rente er et enkelt konsept som best viser seg i aksjemarkedet, men det gjelder like fullt andre områder i livet også. Lar du effekten få jobbe lenge nok kan den skape en kraft du sjelden har sett maken til.

Hva betyr så egentlig det matematiske begrepet rentes rente? Rentes rente betyr at det beløpet du starter med enten det er penger eller kunnskap forrentes flere ganger. Jo lengre tiden går jo større blir denne effekten.

I det øyeblikket du forstår denne magien kommer du til å praktisere det på flere områder i livet ditt. Enten det er penger, kunnskap, humankapital osv. så kan det forrentes.

Investeringsorakelet fra Omaha, Warren Buffett har ved flere anledninger røpet sin hemmelighet til suksess.  Det er enkelt, sier Buffett:

Min rikdom har kommet gjennom en kombinasjon av å bo i Amerika, noen gode gener og rentes rente.

Om du har gode gener (mest sannsynlig har du det) kan jeg ikke svare på,  men at rentes rente kan hjelpe deg til nye høyder er jeg helt sikker på.

Vær tålmodig og ikke gi opp

Mange som starter å investere både ønsker og tror at de over natten skal tjene store summer, det hører til sjeldenhetene. Fakta er at de aller fleste som er suksessfulle, enten det er investorer eller idrettsutøvere har arbeidet og trent over lang tid. 

Den dagen de lykkes er det svært få, om ingen som snakker om arbeidet de har lagt ned i forkant av suksessen. For de aller fleste kan det virke som de bare har lyktes over natten.

Dette kan direkte overføres til deg som investerer. Det tar nemlig minimum 6-7 år  før du kan se effekten av rentes rente. I de fleste tilfeller gir investoren opp lenge før fordi den ikke ser umiddelbare resultater.  Som alt annet går aksjemarkedet både opp og ned, men arbeider/sparer du konsistent over tid vil forhåpentligvis resultatene komme.

Stikkordet her er eksponentiell vekst, i motsetning til lineær vekst blir den eksponentielle veksten større desto lengre tiden går. Effekten av vekst multiplisert med vekst blir enorm over tid.  2×2=4, 4×2=8, 8×2=16, 16×2=32 osv.  Jo lengre tid, jo større tall.

Tid er nøkkelen til suksess i aksjemarkedet

La meg ta et enkelt eksempel som viser hva dette kan bety i praksis:

To søsken, Lise og Petter bestemmer seg for å investere kr 4000 i året. Lise starter når hun er 16 år, og sparer hvert år til og med fylte 20 år. Hun sparer totalt kr 20 000.

Petter derimot starter sparingen når han er 28 år og sparer kr 4000 hvert år fram til og med fylte 65 år, han sparer totalt kr 152 000.

For å forenkle antar vi at begge får en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10%. Når de fyller 35 år vil porteføljen til Lise ha en verdi på kr 112 000, mens Petter sin vil ha en verdi på kr 50 000.

Det er først mot slutten av perioden ved fylte 65 år at effekten virkelig viser seg. Da har nemlig skarve kr 20 000 som Lise sparte, vokst til hele 1,9 millioner kroner. Mens Petter sine kr 152 000 har vokst til 1,6 millioner. Som du ser har verdiene deres mangedoblet seg.

Grafen nedenfor viser verdiutviklingen til Lise og Petter sine porteføljer.

Ved første øyekast tenker du kanskje at utviklingen er den samme. Det interessante er at Lise som har et mye lavere sparebeløp sitter igjen med høyere avkastning enn Petter som sparer kr 4000 hvert år fra han er 28 år til han er 65 år. Lise sitter igjen med over kr 300 000 mer enn Petter.

Magien som jeg tidligere har snakket om har inntruffet med full styrke.

Det er verdt å merke seg at dersom avkastningen er lavere enn 10 % vil resultatet endre seg. Når avkastningen går ned vil det bli enda viktigere å spare jevnt og trutt over lang tid. Det som uansett er sikkert er at jo tidligere du starter å spare, jo større blir effekten.

Aksjemarkedet har ofte en tendens til å overføre verdi fra den utålmodige til den tålmodige. Veien til suksess er derfor ikke en sprint, men et maraton. Tid er nemlig din beste venn i aksjemarkedet.

Er du urolig for svingningene som ryster markedet om dagen?  Kanskje kan dette innlegget roe nervene. “Selger du når aksjemarkedet stuper?”

OM FORFATTEREN

William er arrangement- og arenaansvarlig i Tromsø IL. Han er tidligere profesjonell fotballspiller for klubben. Med over 8 års erfaring fra toppidrett har han god innsikt i hvilke krav og egenskaper som stilles for å ta det neste steget i karrieren.

I tillegg interesserer han seg for investeringer, personlig utvikling og god musikk.

SPØRSMÅL?

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Investering

Visdom fra investeringslegenden Charlie Munger

Visdom fra investeringslegenden Charlie Munger

Av Christopher René Vonheim / 04.02.2018

Mennesker har utviklet sin atferd og tendenser gjennom tusenvis av år på jordkloden. Problemet er at disse tendensene eller “biaser” ofte hindrer oss fra å ta gode avgjørelser i dagens samfunn. Investoren og partneren til Warren Buffet, Charlie Munger er kjent for sin visdom, og blir av mange toppledere i verden rangert som en av verdens fremste tenkere. Under har vi samlet noen av hans observasjoner av oss mennesker.

“Det er ekstremt hvor mye langsiktig gevinst mennesker som oss har fått med og konsekvent prøve å unngå dumskap, istedenfor å prøve og være veldig smart. Det må være noe sannhet i at – det er de sterkeste svømmerne som drukner” – Charlie Munger

Respondering til belønning og straff

Ifølge Charlie Munger, er vi mennesker sterkest drevet av insentiver og belønninger. Ved å forstå insentivene til ulike mennesker blir vi mye mer effektive. Dette er spesielt viktig i en lederrolle, hvor man tidlig er nødt til å utforme de riktige insentivene for å motivere sine medarbeidere.

  • Hvordan påvirke deg selv? Ved å forstå hva som virkelig driver deg.
  • Hvordan påvirke andre? Ønsker du å påvirke andre til å gjøre noe, må du først forstå og svare på følgende spørsmål: “Hva får de igjen for det?”
  • Beskytt deg selv fra dårlige råd. Det er viktig å tenke gjennom hva som driver andre når du tar i mot råd. Ofte kan rådene du får fra andre være drevet av deres personlige interesser. 

For eksempel: En finansrådgiver som anbefaler deg å kjøpe et dyrt forvaltet fond, kan være påvirket av at han får en større salgsbonus av det spesifikke produktet.

Misunnelse og sjalusi

Charlie Munger mener at vi gjennom hele vår evolusjon har hatt et ønske om å eie andre sine eiendeler. Dette har blant annet ført til krig, hat og slåsskamper. Forskning viser at vi føler mest sjalusi overfor mennesker som er nært oss (venner og slekt), og mot mennesker som utkonkurrer oss i områder vi mener er betydningsfulle (karriere, sport, familieliv et cetera).

Misunnelse og sjalusi er noe som ligger dypt i oss. Men for mange vil sjalusien kunne brukes som et verktøy til å oppdage personlige forhold som bør arbeides med.

For eksempel vil sjalusi mot noen som er godt trent, være et tegn på at man selv ønsker å komme i bedre form. Da bør fokuset flyttes bort fra sjalusi, og over til hvordan man selv kan prøve å komme i bedre form.

“Det er ikke grådighet som driver verden, men sjalusi” – Warren Buffet

Behovet for å gjengjelde tjenester

Mennesker har et sterkt behov for å gjengjelde tjenester som har blitt mottatt. Professor Robert Cialdini har konkludert med at mennesker vil hjelpe noen tilbake – hvis de skylder deg for noe du har gjort tidligere som hjalp dem mot et ønsket mål. Det motsatte er også tilfelle hvis du har gjort noe som påvirket en person negativt (hevn).

Trangen til å gjengjelde tjenester er så sterk at den kan føre til at vi gir en høyere verdi tilbake enn den vi mottok i utgangspunktet. Dette vet selskaper og mennesker å utnytte til det fulle. Dette kan forklare hvorfor vi ofte gir penger til en hotellansatt som bærer kofferten vår fem meter inn i en taxi, eller til hvorfor vi inngår en avtale med noen etter å ha fått en gratis lunsj spandert.

Tillit til autoritet

Hvis du har en pilot og en co-pilot i et fly er piloten den med mest autoritet. I et kjent simulator-eksperiment viste det seg at hvis piloten gjorde en åpenbar og katastrofal feil med vilje som ville føre til at flyet kom til å krasje, krasjet flyet 25% av gangene.

Dette beskriver den ekstreme tendensen vi mennesker har til å stole blindt  på autoriteter. Når vi opplever usikkerhet og risiko rundt oss er det ikke i oss selv vi ser etter svar, men mot nærmeste autoritet.

For mer visdom fra Charlie Munger, les denne boken:

Poor Charlie’s Almanack

OM FORFATTEREN

Christopher har jobbet som kommunikasjonskonsulent hos Hurtigruten, samt vært innleid som konsulent hos Visit Tromsø. I 2017 arbeidet han for det europeiske fin-tech selskapet CompareEuropeGroup i Lisboa hvor hovedfokuset var markedsføring og kommunikasjon.

Nå er Christopher ansatt i et 12 måneders engasjement hos Norges Sjømatråd.

SPØRSMÅL?

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Blogg
Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10-ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10%». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper.

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10-ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10%». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper.

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10 ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10 prosent». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper. Googles morselskap, Alphabet, er et av selskapene med spesielt fokus på moonshot-tilnærmingen. De har en egen «moonshot-fabrikk». Kjennskap til filosofien bør være sterkere forankret i Norges befolkning.

Bedrifter har ofte målsetninger med 10%-forbedringsmål: 10% kostnadskutt, 10% økt effektivitet, eller 10% økning i salg. Utfordringen med denne type målsetninger er at det begrenser mulighetsområdet til å finne nye løsninger. Med 10%-forbedringsmål er det mulig å gjøre inkrementelle forbedringer av eksisterende løsninger. Ifølge moonshot-filosofien vil derimot målsetninger med 10-ganger forbedring gjøre at vi blir helt avhengige av å tenke helt nytt på en problemstilling.

«Alle jobber for å oppnå 10 prosent forbedring, om du jobber for 10-ganger forbedring kan du utgjøre en forskjell»

Moonshot-filosofi er ikke en konkurrent til kontinuerlige forbedringer. Filosofien er derimot et nyttig supplement til tradisjonell forbedring; dette kan være et kraftig verktøy for økt innovasjon. Ved å gi moonshot-filosofien sterkere forankring i vår hverdag kan det bidra til å fremme nye perspektiver og økt innovasjon ved problemløsning, samtidig som filosofien gir en mer spennende tilnærming til problemer. 

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført utvekslingsprogrammer i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Blogg