Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

vidalab


Envelope

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

Av Martin David Hamre Mathisen


Facebook


Instagram


Linkedin

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

De fem nivåene til autonome biler er:

  • Nivå 0: Ingen automatisering. Det er kun sjåføren som påvirker bilens kjøreevne på dette nivået.
  • Nivå 1: Kjørerassistanse. Sjåføren står for det meste av kjøringen, men sjåføren kan få assistanse av bilens system gjennom for eksempel «Cruise Control».
  • Nivå 2: Delvis autonomi. Bilens system kan akselerer og styre, men det er sjåføren som må overvåke omgivelsene.
  • Nivå 3: Begrenset autonomi. På dette nivået kan bilens system kjøre bilen selvstendig; akselerere, styre, ta avgjørelser, men sjåføren må likevel være klar til å «gripe inn» om nødvendig.
  • Nivå 4: Høy autonomi. Automasjon på nivå 4 innebærer at bilen kan operere «autonomt», men det kan være er noen begrensede scenarier som bilen ikke håndterer.
  • Nivå 5: Full autonomi. På nivå 5 er bilens system i stand til å kjøre bedre, eller like godt, som mennesker uansett situasjon. Dette inkluderer også kjøring under ekstreme værforhold. Nivå 5 innebærer også at bilens design ikke lengre har behov for ratt og «vanlige» komponenter vi kjenner igjen i dagens biler.

De fleste bilprodusenter som utvikler autonome biler har allerede klatret mange nivåer opp «autonomi-stigen», men det er enda ikke helt klart når bilprodusentene vil utvikle autonome biler på nivå 5. Ifølge Electrek ønsker Tesla-gründer og tech-guru Elon Musk å utvikle selvkjørende biler på nivå 5 innen to år. Andre bilprodusenter, som Google’s Waymo, har allerede kommet langt på vei innen autonome biler:

https://www.youtube.com/watch?v=aaOB-ErYq6Y

I Norge er kommersiell bruk av selvkjørende kjøretøy nærmere enn de fleste tror. E24 skrev tidligere i år om boligutbygger OBOS sine planer om å innføre selvkjørende minibusser allerede fra sommeren 2018. OBOS sine minibusser skal kunne kjøre 12 passasjerer om gangen og kjøre i 15 kilometer i timen.

Inntoget av selvkjørende biler vil definitivt revolusjonere transportbransjen, men det kan også representere betydelige muligheter for konsumentmarkedet. For eksempel kan kjøreturer til dagligvarebutikken bli byttet ut med at «vi bare sender bilen» til butikken for å plukke opp matvarene våre. Kun vår egen fantasi vil begrense anvendelsesområdet til autonome biler.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

vidalab


Envelope

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10-ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10%». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper.

Derfor bør alle kjenne til moonshot-filosofien

Av Martin David Hamre Mathisen/ 01.02.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

Moonshot-filosofiens kjerne er at «det er lettere å forbedre noe 10 ganger (1000%), fremfor å forbedre noe 10 prosent». Filosofien er godt forankret i noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker og selskaper. Googles morselskap, Alphabet, er et av selskapene med spesielt fokus på moonshot-tilnærmingen. De har en egen «moonshot-fabrikk». Kjennskap til filosofien bør være sterkere forankret i Norges befolkning.

Bedrifter har ofte målsetninger med 10%-forbedringsmål: 10% kostnadskutt, 10% økt effektivitet, eller 10% økning i salg. Utfordringen med denne type målsetninger er at det begrenser mulighetsområdet til å finne nye løsninger. Med 10%-forbedringsmål er det mulig å gjøre inkrementelle forbedringer av eksisterende løsninger. Ifølge moonshot-filosofien vil derimot målsetninger med 10-ganger forbedring gjøre at vi blir helt avhengige av å tenke helt nytt på en problemstilling.

«Alle jobber for å oppnå 10 prosent forbedring, om du jobber for 10-ganger forbedring kan du utgjøre en forskjell»

Moonshot-filosofi er ikke en konkurrent til kontinuerlige forbedringer. Filosofien er derimot et nyttig supplement til tradisjonell forbedring; dette kan være et kraftig verktøy for økt innovasjon. Ved å gi moonshot-filosofien sterkere forankring i vår hverdag kan det bidra til å fremme nye perspektiver og økt innovasjon ved problemløsning, samtidig som filosofien gir en mer spennende tilnærming til problemer. 

https://www.youtube.com/watch?v=0uaquGZKx_0

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført utvekslingsprogrammer i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Skreddersy din hverdag med gode rutiner

vidalab


Envelope

I denne ukens podcast drøfter vi hvordan goder rutiner kan bidra til en skreddersydd hverdag.

Skreddersy din hverdag med gode rutiner

Av Martin David Hamre Mathisen/ 28.01.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

I denne ukens podcast drøfter vi hvordan goder rutiner kan bidra til en skreddersydd hverdag.

Team vidalab fortsetter å levere ferske podcaster til våre engasjerte lyttere. I forrige podcast fortalte gjest og advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid om de mange fallgruvene unge gründere kan oppleve. Denne uken snakker Martin, William og Christopher om hvordan gode rutiner kan skape en optimalisert hverdag.

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER


I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

Fallgruvene gründere må unngå

 


Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

 


I ukens podcast får vi besøk av vår første gjest, et historisk øyeblikk. Hanne Kristiansen fra Manpower gir oss et innblikk i bemannings- og rekrutteringsbransjen, og forteller hvordan du bør gå fram for å få jobb.

Slik får du jobb, ifølge en headhunter fra Manpower

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Fallgruvene gründere må unngå

vidalab


Envelope

I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

Fallgruvene gründere må unngå

Av Martin David Hamre Mathisen/ 14.01.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

Gründere arbeider ofte i et enormt tempo, og da er det fort gjort å bort-prioritere viktige prosesser. Ofte kan dette være juridiske elementer som både kan resultere i at start-ups går under, eller gjøre start-ups bærekraftig for rask vekst i fremtiden.

I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

I denne podcasten får du blant annet vite: 

  • Hvordan beskytter man patenter og immaterielle rettigheter i selskapet?
  • Hva er de typiske fallgruvene start-ups bør unngå?
  • Hva kan grundere lære av Facebook?
  • Hvordan jobber start-ups kontra børsnoterte selskap?
  • Hvordan vil GDPR påvirke selskaper fremover?

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført utvekslingsprogrammer i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

 

vidalab



Kunstig intelligens er et «buzz ordene» som virkelig har vært gjentakende i 2017, og det er ingen grunn til å anta at kunstig intelligens blir mindre omtalt i årene som kommer. Det er derimot ikke like omtalt hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 27.12.2017






Kunstig intelligens er et av «buzz-ordene» som har vært sentrale i 2017, og det er ingen grunn til at kunstig intelligens blir mindre betydelig i årene som kommer. Det er derimot ikke like fremtredende hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Bruksområdene til kunstig intelligens plasseres inn i kategoriene artificial narrow intelligence (ANI) og artificial general intelligence (AGI). ANI er i stand til å løse spesifikke og relativt vel-definerte problemer. Dette kjennes igjen fra digitale assistenter som Apples Siri og Amazons Alexa som lastes ned til smarttelefoner. Til sammenligning er AGI selvlærende og kan selvstendig tilpasse seg til endringer. Kunstig intelligens på dette nivået er ennå ikke utviklet, men eksperter mener det vil skje innen alt fra 20 til 100 år. Kanskje til og med før.

Bruk av kunstig intelligens i bedrifter

I 2014 ble det for første gang engasjert en robot som styremedlem i en bedrift. Hong Kong-baserte Deep Knowledge Ventures, et venture capital-selskap, engasjerte roboten Vital som styremedlem. Vital bruker kunstig intelligens og avanserte algoritmer for å analysere enorme mengder data for å vurdere investeringspotensialet i ulike prosjekter. Deretter kan Vital bruke sin stemmerett i styret for valg av neste investeringsprosjekt.

Det finske selskapet Tieto ble Nordens første selskap til å engasjere kunstig intelligens i ledelsen gjennom roboten Alica T. Alica T har siden 2016 blitt brukt til å hjelpe nordiske organisasjoner til å lage innovative data-drevne tjenester og nye forretningsmodeller. Roboten er et fullverdig medlem i ledelsesstaben og har stemmerett.

Kunstig intelligens vinner over toppspiller i det komplekse spillet Go

Kunstig intelligens baserer seg i stor grad på å lære av gjentakende atferd/data. Eksempelvis skjer utviklingen av selvkjørende biler ved at det samles inn store mengder data fra kjøring gjort av mennesker, som videre benyttes av selvkjørende biler til å «forstå» hvilke valg som skal gjøres i lignende situasjoner. Når det derimot gjelder intuitiv forståelse har kunstig intelligens vært langt bak menneskelige evner. Frem til nylig.

Brettspillet Go
Brettspillet Go

Brettspillet Go er et av verdens mest komplekse brettspill, og spillet baserer seg i stor grad på intuitiv forståelse. Selv om datamaskiner allerede har vært langt bedre enn mennesker i sjakk og andre brettspill i flere år, har det vært vanskelig for maskiner å vinne i spill som krever betydelig intuitiv kompetanse. I 2016 var det derfor et gjennombrudd da DeepMind Technologies (eid av Google) slo en av verdens beste spillere i Go. Eksperter betegnet dette som et unikt gjennombrudd for kunstig intelligens, og at gjennombruddet er kommet mye tidligere enn først antatt.

Fortune påstår at ingen trender kan måle seg med betydningen av kunstig intelligens. Utviklingen av kunstig intelligens skjer fort og vil få mange sentrale bruksområder i de kommende årene, men om det er utelukkende positivt vil tiden vise. Bare en ting er sikkert, dette er the age of AI.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN


Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

 


Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry og tyske sportsrivaler

Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler?

 


Hvordan spå fremtiden?

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

vidalab



Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 17.12.2017






Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes.

I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre. 

I denne podcasten får du blant annet vite:

  • Hvorfor har økonomisk vekst alltid vært målet i verdensøkonomien?
  • Burde økonomisk vekst være det overordnede målet også i dagens samfunn?
  • Hva er borgerlønn, og hva er kostnaden av å innføre det?
  • Er borgerlønn uunngåelig i fremtiden med AI og maskinlæring?
  • Innsendt spørsmål fra lyttere til Martin Iver

P.S. – Vi svarer på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller forslag som vi bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost: kontakt@vidalab.no.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler?

 

vidalab



Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry og tyske sportsrivaler

Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 03.12.2017






I denne ukens podcast forteller Martin og Christopher historier om AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler i en aldri så liten «jam session».

Tidligere podcaster har handlet om fremtidendrømmejobbenentreprenørskap, og arbeids- og boligmarkedet. Denne uken, i Williams fravær, holder Martin og Christopher en jam session. Vi deler fire ulike historier fra spennende selskaper og innflytelsesrike mennesker.

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

«Jam session» (varighet:  31 minutter og  43 sekunder)

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER


Hvordan spå fremtiden?

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 


I denne ukens podcast diskuterer vi det brede og aktuelle temaet «entreprenørskap».

Hvordan kan vi ivareta fremtidens spirende entreprenører?

 


I ukens podcast diskuterer vi ulike kriterier for hva som er drømmejobben, hvordan du får den og flere gode historier rundt det å få drømmejobben.

Hva er drømmejobben, hvordan får du den og flere gode stories

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 

vidalab



Hvordan spå fremtiden?

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 26.11.2017






I denne ukens podcast diskuterer team vidalab «hvorfor man bør spå fremtiden og rammeverk for hvordan man gjør gode spådommer».  🔭 🔮

Tidligere podcaster har handlet om arbeids- og boligmarkedet, drømmejobben og entreprenørskap. Denne uken bryter team vidalab «fremtiden» ned i to segmenter; hvorfor spå fremtiden, og hvordan spå fremtiden.

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

«Hvorfor man bør spå fremtiden og rammeverk for hvordan man gjør gode spådommer» (varighet: 33 minutter og 43 sekunder)

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER


I denne ukens podcast diskuterer team vidalab «hvorfor man bør spå fremtiden og rammeverk for hvordan man gjør gode spådommer»

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 


I denne ukens podcast diskuterer vi det brede og aktuelle temaet «entreprenørskap».

Hvordan kan vi ivareta fremtidens spirende entreprenører?

 


I ukens podcast diskuterer vi ulike kriterier for hva som er drømmejobben, hvordan du får den og flere gode historier rundt det å få drømmejobben.

Hva er drømmejobben, hvordan får du den og flere gode stories

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Hvordan kan vi ivareta fremtidens spirende entreprenører?


vidalab



I denne ukens podcast diskuterer vi det brede og aktuelle temaet «entreprenørskap».

Hvordan kan vi ivareta fremtidens spirende entreprenører?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 12.11.2017






I denne ukens podcast diskuterer vi det brede og aktuelle temaet «entreprenørskap».

Team vidalab fortsetter den spennende trenden med podcast-søndag. I de to foregående ukene har vi drøftet fremtidens arbeids- og boligmarked, samt diskutert de mange perspektivene på drømmejobben. I vår ferskeste podcast snakker Martin, William og Christopher om entreprenørskap i både fjernt og nært.

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

 Entreprenørskap (varighet: 47 minutter og 16 sekunder)

  • Silicon Valley og USA – 2:00-12:10 
  • Fin-tech i Portugal – 12:10-15:20 
  • Sverige og Norge – 15:20 – 23:10 
  • Kahoot og Kolonial – 23:10 – 28:10 
  • Hvordan starter man og en heftig debatt om friksjon i studio – 28:10 – 40:45
  • Spørsmål til studio om Marine Harvest – 40:50 – 47:16
OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Er tradisjonell markedsføring død?

 

vidalab



Er tradisjonell markedsføring død?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 31.10.2017






I boken Growth Hacker Marketing gir forfatter Ryan Holiday en rask innføring i nye markedsføringsstrategier og forklarer hvorfor tradisjonell markedsføring er gått ut på dato.

Tradisjonell markedsføring baserer seg ofte på store markedsføringskampanjer og tunge markedsføringsbudsjett. Ryan Holiday mener derimot at markedsføring bør være en del av selve produktet. På den måten kan selv entreprenører uten omfattende markedsføringsmidler skape virale produkter og tjenester. Dette gjøres gjennom fire steg:

Steg 1: Tilpasse produktet til markedet (product market fit)

I utviklingsprosessen av nye produkter må det være lagt opp til at potensielle kundesegmenter kan både teste produktet og komme med kontinuerlig tilbakemelding. Det er like viktig å forstå tilbakemeldingen fra kunder og kunne implementere endringer på riktig måte til sitt produkt/tjeneste.

Steg 2: Finne sin egen growth hack

Et kjent eksempel av dette er fildelingssystemet Dropbox som laget en demovideo av sitt konsept. Videoen var hjemmelaget av teamet i Dropbox, og de hadde allerede forutbestemte kanaler for hvor de skulle dele videoen. Videre ble demovideoen fylt opp med vitser og referanser som var skreddersydd for samfunnene i de forutbestemte distribusjonskanalene. Resultatet? En enorm mengde med dedikerte kunder og støttespillere for Dropbox, lenge før de faktisk hadde laget tjenesten.

Steg 3: Viralitet

Se på øreproppene på de to bildene nedenfor, og tenk over hvilke merke du assosierer med øreproppene.

De fleste av oss vil nok ikke ha noen konkrete assosiasjoner med øreproppene på bildet til venstre, men svært mange vil sannsynligvis tenke at de hvite øreproppene i bildet til høyre tilhører Apple.

Ryan understreker at viralitet slett ikke er tilfeldig, men konstruert. Når Apple lanserte iPod valgte de å gjøre øreproppene hvite istedenfor svart. På den måten ville alle som bruker de hvite øreproppene bli vandrende reklame for Apple. Andre eksempler er klistremerkene som kommer sammen med nye Apple-produkter, eller «Sent from my iPhone» på eposter sendt med iPhone.

Steg 4: Bevare og optimalisere

Én utfordring er å få potensielle kunder til nettsiden eller plattformen som man har laget. En annen utfordring er å holde de igjen som kunder. Nok en gang er Dropbox et godt eksempel på hvordan man bevarer kunder og skaper kundelojalitet. Blant annet kan kunder se en introduksjonsvideo om Dropbox og dette vil gi kundene ekstra gratis lagringsplass. Til gjengjeld vil kundene lære mer om funksjonaliteten til Dropbox og dermed er det mer sannsynlig at kundene vil bruke tjenesten mer aktivt. På den måten bevarer Dropbox flere av sine kunder.

Ryan Holiday påpeker at det handler om å forstå, erfare og tilegne seg kunnskap for å bli en god «growth hacker». De fire stegene Ryan går gjennom i boken sin er ikke en fasit på growth hacker markedsføring, men stegene representerer heller et «mindset» som må være i bakhodet til alle som ønsker å lykkes med growth hacking.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER


I denne ukens podcast diskuterer vi det brede og aktuelle temaet «entreprenørskap».

Hvordan kan vi ivareta fremtidens spirende entreprenører?

 


I ukens podcast diskuterer vi ulike kriterier for hva som er drømmejobben, hvordan du får den og flere gode historier rundt det å få drømmejobben.

Hva er drømmejobben, hvordan får du den og flere gode stories

 


vidalabs første podcast!

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.