Skreddersy din hverdag med gode rutiner

vidalab


Envelope

I denne ukens podcast drøfter vi hvordan goder rutiner kan bidra til en skreddersydd hverdag.

Skreddersy din hverdag med gode rutiner

Av Martin David Hamre Mathisen/ 28.01.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

I denne ukens podcast drøfter vi hvordan goder rutiner kan bidra til en skreddersydd hverdag.

Team vidalab fortsetter å levere ferske podcaster til våre engasjerte lyttere. I forrige podcast fortalte gjest og advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid om de mange fallgruvene unge gründere kan oppleve. Denne uken snakker Martin, William og Christopher om hvordan gode rutiner kan skape en optimalisert hverdag.

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER


I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

Fallgruvene gründere må unngå

 


Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

 


I ukens podcast får vi besøk av vår første gjest, et historisk øyeblikk. Hanne Kristiansen fra Manpower gir oss et innblikk i bemannings- og rekrutteringsbransjen, og forteller hvordan du bør gå fram for å få jobb.

Slik får du jobb, ifølge en headhunter fra Manpower

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Fallgruvene gründere må unngå

vidalab


Envelope

I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

Fallgruvene gründere må unngå

Av Martin David Hamre Mathisen/ 14.01.2018


Facebook


Instagram


Linkedin

Gründere arbeider ofte i et enormt tempo, og da er det fort gjort å bort-prioritere viktige prosesser. Ofte kan dette være juridiske elementer som både kan resultere i at start-ups går under, eller gjøre start-ups bærekraftig for rask vekst i fremtiden.

I årets første podcast har vidalab hatt besøk av advokatfullmektig Mathias Karlsen Hauglid for å lære mer om hvordan gründere bør håndtere de juridiske elementene i oppstarts-verden.

I denne podcasten får du blant annet vite: 

  • Hvordan beskytter man patenter og immaterielle rettigheter i selskapet?
  • Hva er de typiske fallgruvene start-ups bør unngå?
  • Hva kan grundere lære av Facebook?
  • Hvordan jobber start-ups kontra børsnoterte selskap?
  • Hvordan vil GDPR påvirke selskaper fremover?

P.S. – Vi svarer også på innsendte lytterspørsmål. Om du har et spørsmål eller henvendelse som team vidalab bør håndtere i neste podcast, så er du velkommen til å sende disse til epost kontakt@vidalab.no.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført utvekslingsprogrammer i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

TIDLIGERE PODCASTER

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

 

vidalab



Kunstig intelligens er et «buzz ordene» som virkelig har vært gjentakende i 2017, og det er ingen grunn til å anta at kunstig intelligens blir mindre omtalt i årene som kommer. Det er derimot ikke like omtalt hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 27.12.2017






Kunstig intelligens er et av «buzz-ordene» som har vært sentrale i 2017, og det er ingen grunn til at kunstig intelligens blir mindre betydelig i årene som kommer. Det er derimot ikke like fremtredende hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Bruksområdene til kunstig intelligens plasseres inn i kategoriene artificial narrow intelligence (ANI) og artificial general intelligence (AGI). ANI er i stand til å løse spesifikke og relativt vel-definerte problemer. Dette kjennes igjen fra digitale assistenter som Apples Siri og Amazons Alexa som lastes ned til smarttelefoner. Til sammenligning er AGI selvlærende og kan selvstendig tilpasse seg til endringer. Kunstig intelligens på dette nivået er ennå ikke utviklet, men eksperter mener det vil skje innen alt fra 20 til 100 år. Kanskje til og med før.

Bruk av kunstig intelligens i bedrifter

I 2014 ble det for første gang engasjert en robot som styremedlem i en bedrift. Hong Kong-baserte Deep Knowledge Ventures, et venture capital-selskap, engasjerte roboten Vital som styremedlem. Vital bruker kunstig intelligens og avanserte algoritmer for å analysere enorme mengder data for å vurdere investeringspotensialet i ulike prosjekter. Deretter kan Vital bruke sin stemmerett i styret for valg av neste investeringsprosjekt.

Det finske selskapet Tieto ble Nordens første selskap til å engasjere kunstig intelligens i ledelsen gjennom roboten Alica T. Alica T har siden 2016 blitt brukt til å hjelpe nordiske organisasjoner til å lage innovative data-drevne tjenester og nye forretningsmodeller. Roboten er et fullverdig medlem i ledelsesstaben og har stemmerett.

Kunstig intelligens vinner over toppspiller i det komplekse spillet Go

Kunstig intelligens baserer seg i stor grad på å lære av gjentakende atferd/data. Eksempelvis skjer utviklingen av selvkjørende biler ved at det samles inn store mengder data fra kjøring gjort av mennesker, som videre benyttes av selvkjørende biler til å «forstå» hvilke valg som skal gjøres i lignende situasjoner. Når det derimot gjelder intuitiv forståelse har kunstig intelligens vært langt bak menneskelige evner. Frem til nylig.

Brettspillet Go
Brettspillet Go

Brettspillet Go er et av verdens mest komplekse brettspill, og spillet baserer seg i stor grad på intuitiv forståelse. Selv om datamaskiner allerede har vært langt bedre enn mennesker i sjakk og andre brettspill i flere år, har det vært vanskelig for maskiner å vinne i spill som krever betydelig intuitiv kompetanse. I 2016 var det derfor et gjennombrudd da DeepMind Technologies (eid av Google) slo en av verdens beste spillere i Go. Eksperter betegnet dette som et unikt gjennombrudd for kunstig intelligens, og at gjennombruddet er kommet mye tidligere enn først antatt.

Fortune påstår at ingen trender kan måle seg med betydningen av kunstig intelligens. Utviklingen av kunstig intelligens skjer fort og vil få mange sentrale bruksområder i de kommende årene, men om det er utelukkende positivt vil tiden vise. Bare en ting er sikkert, dette er the age of AI.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN


Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

 


Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry og tyske sportsrivaler

Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler?

 


Hvordan spå fremtiden?

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.