Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

vidalab


Envelope

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

Disse fem nivåene til selvkjørende biler må du kjenne til

Av Martin David Hamre Mathisen


Facebook


Instagram


Linkedin

Selvkjørende biler er i rask utvikling. Innen få år kan det allerede være flere selvkjørende biler på veiene enn biler som styres av menneskelige sjåfører. Utviklingen innen autonome biler blir som regel sett i sammenheng med ‘de 5-nivåene for autonomi’ utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE).

De fem nivåene til autonome biler er:

  • Nivå 0: Ingen automatisering. Det er kun sjåføren som påvirker bilens kjøreevne på dette nivået.
  • Nivå 1: Kjørerassistanse. Sjåføren står for det meste av kjøringen, men sjåføren kan få assistanse av bilens system gjennom for eksempel «Cruise Control».
  • Nivå 2: Delvis autonomi. Bilens system kan akselerer og styre, men det er sjåføren som må overvåke omgivelsene.
  • Nivå 3: Begrenset autonomi. På dette nivået kan bilens system kjøre bilen selvstendig; akselerere, styre, ta avgjørelser, men sjåføren må likevel være klar til å «gripe inn» om nødvendig.
  • Nivå 4: Høy autonomi. Automasjon på nivå 4 innebærer at bilen kan operere «autonomt», men det kan være er noen begrensede scenarier som bilen ikke håndterer.
  • Nivå 5: Full autonomi. På nivå 5 er bilens system i stand til å kjøre bedre, eller like godt, som mennesker uansett situasjon. Dette inkluderer også kjøring under ekstreme værforhold. Nivå 5 innebærer også at bilens design ikke lengre har behov for ratt og «vanlige» komponenter vi kjenner igjen i dagens biler.

De fleste bilprodusenter som utvikler autonome biler har allerede klatret mange nivåer opp «autonomi-stigen», men det er enda ikke helt klart når bilprodusentene vil utvikle autonome biler på nivå 5. Ifølge Electrek ønsker Tesla-gründer og tech-guru Elon Musk å utvikle selvkjørende biler på nivå 5 innen to år. Andre bilprodusenter, som Google’s Waymo, har allerede kommet langt på vei innen autonome biler:

https://www.youtube.com/watch?v=aaOB-ErYq6Y

I Norge er kommersiell bruk av selvkjørende kjøretøy nærmere enn de fleste tror. E24 skrev tidligere i år om boligutbygger OBOS sine planer om å innføre selvkjørende minibusser allerede fra sommeren 2018. OBOS sine minibusser skal kunne kjøre 12 passasjerer om gangen og kjøre i 15 kilometer i timen.

Inntoget av selvkjørende biler vil definitivt revolusjonere transportbransjen, men det kan også representere betydelige muligheter for konsumentmarkedet. For eksempel kan kjøreturer til dagligvarebutikken bli byttet ut med at «vi bare sender bilen» til butikken for å plukke opp matvarene våre. Kun vår egen fantasi vil begrense anvendelsesområdet til autonome biler.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN

Opphavrett © 2018 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Tre fremskritt som ble gjort av roboter og AI i 2017

vidalab


Envelope

Tre gjennombrudd ved hjelp av AI og roboter

Tre fremskritt som ble gjort av roboter og AI i 2017

Av Christopher René Vonheim / 10.01.2018


Facebook


Instagram


Twitter


Linkedin

2017 var et år med mange innovasjoner og gjennombrudd. Spesielt innenfor AI, robotisering og blockchain ble det gjennomgående utviklet nye produkter og tjenester. Under har vi samlet tre unike gjennombrudd av roboter og AI som kan bli videreutviklet i 2018.
Continue reading Tre fremskritt som ble gjort av roboter og AI i 2017

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

 

vidalab



Kunstig intelligens er et «buzz ordene» som virkelig har vært gjentakende i 2017, og det er ingen grunn til å anta at kunstig intelligens blir mindre omtalt i årene som kommer. Det er derimot ikke like omtalt hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Hvor langt er utviklingen av kunstig intelligens kommet?

Av Martin David Hamre Mathisen/ 27.12.2017






Kunstig intelligens er et av «buzz-ordene» som har vært sentrale i 2017, og det er ingen grunn til at kunstig intelligens blir mindre betydelig i årene som kommer. Det er derimot ikke like fremtredende hvor langt utviklingen av kunstig intelligens er kommet.

Bruksområdene til kunstig intelligens plasseres inn i kategoriene artificial narrow intelligence (ANI) og artificial general intelligence (AGI). ANI er i stand til å løse spesifikke og relativt vel-definerte problemer. Dette kjennes igjen fra digitale assistenter som Apples Siri og Amazons Alexa som lastes ned til smarttelefoner. Til sammenligning er AGI selvlærende og kan selvstendig tilpasse seg til endringer. Kunstig intelligens på dette nivået er ennå ikke utviklet, men eksperter mener det vil skje innen alt fra 20 til 100 år. Kanskje til og med før.

Bruk av kunstig intelligens i bedrifter

I 2014 ble det for første gang engasjert en robot som styremedlem i en bedrift. Hong Kong-baserte Deep Knowledge Ventures, et venture capital-selskap, engasjerte roboten Vital som styremedlem. Vital bruker kunstig intelligens og avanserte algoritmer for å analysere enorme mengder data for å vurdere investeringspotensialet i ulike prosjekter. Deretter kan Vital bruke sin stemmerett i styret for valg av neste investeringsprosjekt.

Det finske selskapet Tieto ble Nordens første selskap til å engasjere kunstig intelligens i ledelsen gjennom roboten Alica T. Alica T har siden 2016 blitt brukt til å hjelpe nordiske organisasjoner til å lage innovative data-drevne tjenester og nye forretningsmodeller. Roboten er et fullverdig medlem i ledelsesstaben og har stemmerett.

Kunstig intelligens vinner over toppspiller i det komplekse spillet Go

Kunstig intelligens baserer seg i stor grad på å lære av gjentakende atferd/data. Eksempelvis skjer utviklingen av selvkjørende biler ved at det samles inn store mengder data fra kjøring gjort av mennesker, som videre benyttes av selvkjørende biler til å «forstå» hvilke valg som skal gjøres i lignende situasjoner. Når det derimot gjelder intuitiv forståelse har kunstig intelligens vært langt bak menneskelige evner. Frem til nylig.

Brettspillet Go
Brettspillet Go

Brettspillet Go er et av verdens mest komplekse brettspill, og spillet baserer seg i stor grad på intuitiv forståelse. Selv om datamaskiner allerede har vært langt bedre enn mennesker i sjakk og andre brettspill i flere år, har det vært vanskelig for maskiner å vinne i spill som krever betydelig intuitiv kompetanse. I 2016 var det derfor et gjennombrudd da DeepMind Technologies (eid av Google) slo en av verdens beste spillere i Go. Eksperter betegnet dette som et unikt gjennombrudd for kunstig intelligens, og at gjennombruddet er kommet mye tidligere enn først antatt.

Fortune påstår at ingen trender kan måle seg med betydningen av kunstig intelligens. Utviklingen av kunstig intelligens skjer fort og vil få mange sentrale bruksområder i de kommende årene, men om det er utelukkende positivt vil tiden vise. Bare en ting er sikkert, dette er the age of AI.

OM FORFATTEREN

Martin har de siste fire årene studert ved UiT Norges Arktiske Universitet, og fullførte våren 2017 sin andre bachelorgrad innen økonomi.

Ved UiT har Martin hatt et spesielt fokus på internasjonale perspektiver, og har gjennomført flere utvekslingsprogram i USA, Sør-Korea og Japan.

SPØRSMÅL?

kontakt@vidalab.no

MER FRA MARTIN


Borgerlønn er et hett tema i verden og mange har ulike syn på om borgerlønn er den rette løsningen for fremtiden. Borgerlønn i Norge ville bety at alle nordmenn fikk utbetalt over 16.000 kroner i måneden uten forpliktelser til hvordan de skal benyttes. I ukens podcast, har vidalab besøk av samfunnsøkonomen Martin Iver Jacobsen som gir oss en innføring i hvordan verdensøkonomien har blitt vekststyrt tidligere, og hva borgerlønn i dag vil medføre.

Burde Norge innføre borgerlønn, og er økonomisk vekst det beste målet i dagens verdenssamfunn?

 


Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry og tyske sportsrivaler

Hva kan vi lære av AirBnB, FedEx, Jerry Weintraub, og tyske sportsrivaler?

 


Hvordan spå fremtiden?

Fremtiden – hvorfor og hvordan skal den spås?

 

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.

Robotene inntar arbeidsmarkedet


vidalab



I skrivende stund er vi midt i den fjerde industrielle revolusjonen, en revolusjon som tar oss i retning av mange nye muligheter, men også utfordringer. Innen kort tid vil det være mulig å oppnå det vi såvidt kunne drømme om for 20-30 år siden. En verden fylt med digitale skjermer, roboter og selvkjørende biler er bare noe av det vi har i vente i nær framtid.

Robotene inntar arbeidsmarkedet

Av William Johan Frantzen/ 02.08.2017








I skrivende stund er vi midt i den fjerde industrielle revolusjonen. En revolusjon som tar oss i retning av mange nye muligheter, men også utfordringer. Innen kort tid vil det være mulig å oppnå det vi såvidt kunne drømme om for 20-30 år siden. Digitale skjermer, roboter og selvkjørende biler er bare noe av det vi har i vente i nær framtid. Continue reading Robotene inntar arbeidsmarkedet