Hvilke næringen skal Norge leve av fremover?

Hvilke næringer skal Norge leve av fremover?

Av Christopher René Vonheim / 19.11.2017

Min lidenskap for sjømatnæringa kom etter en klippfisklunsj i Portugal.

Som nyutdannet økonom var jeg heldig som fikk min første jobb i Hurtigruten. I Hurtigruten fikk jeg på nært hold innsikt i en av fremtidsnæringene til Norge. Narrativet var at oljen skulle bort, mens reiselivsnæringen skulle fortsette å blomstre. Sjømatnæringa var enda et ukjent territorium for undertegnede.

Likevel valgte jeg etter 15 måneder å trekke meg ut fra reiselivet. Jeg var fast bestemt på å jobbe i utlandet, og få en unik erfaring på CV’en. En blanding av Netflix-serier og ungdommelig pågangsmot farget et glansbilde av utlandet. Sene kvelder på kontoret, etterfulgt av jobbmiddager og uteliv i en storby virket attraktivt for en 23 år gammel kropp.

Portugal er et land med vakre strender, byer og mennesker..

Destinasjon: Portugal 🇵🇹

At valget falt på bank- og finansbransjen var en ren tilfeldighet. Jobben var i et attraktivt og fremvoksende globalt grunderselskap i Lisboa. Da fikk man utligne portugisisk minstelønn, med havregryn til frokost og kvelds.

Før jeg flyttet til Lisboa satt jeg en kveld og leste meg opp på byen. Fantes det norske selskaper i Lisboa, eller noen portugisiske bedrifter med tett tilknytting til Norge? Portugisisk minstelønn var ikke bærekraftig, så jeg måtte ha en større plan med oppholdet mitt. Skulle jeg trives i Lisboa måtte jeg få et større innsyn enn kun bank- og finansbransjen.

Etter noen timer foran skjermen begynte nysgjerrigheten for alvor å melde sin interesse. Bare i min egen hjemby Tromsø fant jeg ut at Lorentzen Fisk sendte store mengder torsk fra Tromsø til Portugal. Det skulle deretter ikke ta lang tid før jeg for alvor innså det historiske båndet mellom Norge og Portugal. Klippfisken hadde vært en sentral del av portugiserens liv i flere hundre år, og ingen hadde i dag en sterkere posisjon enn norsk klippfisk!

I entusiasme leste jeg meg videre opp på Portugal sitt forhold til norsk klippfisk. For de fleste hadde bacalhauen like stor betydning som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk har for nordmenn i julen. Hele 89 prosent av portugiserne spiste klippfisk i løpet av julen, og ifølge Sjømatrådet serverte 78 prosent den også på selveste julaften.

Dette måtte jeg undersøke nærmere.

Ikke lenge etter at jeg hadde flyttet til Lisboa, traff jeg Johnny som er den norske fiskeriutsendingen i Portugal. Det ble en spennende og lærerik lunsj hvor klippfisk ble servert på restauranten. Johnny fortalte meg om Norges Sjømatråd sin innsats i Portugal, og hvordan han selv hadde vært med å bygge opp Lerøy sin virksomhet i Portugal.

Etter at desserten var spist opp og jeg var mett, var interessen min for norsk sjømatbransje mer sulten enn noen gang. Derfor spurte jeg Johnny om hva jeg kunne gjøre for å få en jobb i næringen på sikt. Jeg var helt sikker på at norsk sjømat var en av de få arbeidsplassene i verden hvor jeg kunne ha verden som arbeidsplass, samtidig som jeg jobbet med en av Norges viktigste fremtidsnæringer.

Time Out Market Lisboa

Hjemmeleksen som skulle bli viktigere enn først antatt

Anbefalingen jeg fikk over bordet var klokkeklar. Jeg ble utfordret til å gjøre mine egne analyser av det portugisiske markedet, og se om jeg kunne bruke den analysen til noe fornuftig. Etter litt betenkningstid fant jeg ut at jeg kunne se på hva årsaken var til at yngre portugisere spiste mindre klippfisk enn deres foreldregenerasjon. Dette er tross alt et viktig problem som må løses hvis Norge skal fortsette å ha det unike forholdet til Portugal i fremtiden.

Tilbake på jobb ble excel-arkene mine stadig forstyrret av mitt nye sideprosjekt. Hvorfor spiser de yngre portugiserne mindre klippfisk? Nysgjerrigheten min fikk meg til å lage min egen spørreundersøkelse som jeg delte ut på jobb. Reaksjonen var god, selv om noen ble litt nysgjerrig på hvorfor jeg skulle gjøre denne undersøkelsen.

Noen av svarene i undersøkelsen 🐒

Når jeg analyserte undersøkelsen så jeg tydelig at dataen min stemte overens med hypotesen fra sjømatnæringa. De yngre hadde ikke det samme forholde til den norske klippfisken som foreldregenerasjonen. Det var for tidkrevende å lage, og flere av mine kollegaer mente den ikke forsvarte prisen. Klippfisken som blir kalt ”O fiel Amigo”, som betyr den trofaste venn, hadde gått over til å bli den litt plagsomme naboen som ikke fikk like stor oppmerksomhet lenger.

Muligheten til å jobbe for Sjømatrådet

Noen måneder senere satt jeg en tidlig morgen på en ustabil Skype-linje fra Lisboa til Tromsø med HR-rådgivere fra Sjømatrådet. Jeg hadde søkt på det årlige 12-måneders-engasjementet, og brukte min hjemmesnekrede analyse om mine kollegaer sine bacalhau-vaner for alt det var verdt. Heldigvis holdt det til å få muligheten til å ta fatt på det fantastiske eventyret som heter norsk sjømatnæring.

Så langt har de første månedene i Sjømatrådet vært over all forventing. Man får tidlig muligheten til å se norsk sjømatnæring fra flere sider, som resulterer i at man får respekt for kompleksiteten og debattene på tvers av aktører, politikere og enkeltpersoner. Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges mest tradisjonsrike næring, men også den vi skal styrke mest fremover for å holde liv i velferdsstaten Norge. Da er det et godt tegn at så mange engasjerer seg med ulike synspunkter og idéer.

Likevel krever det også at alle drar i en felles retning, og ser verdien av å samarbeide på tvers og gjennom hele verdikjeden. Min foreldregenerasjon er heldig som kan nyte godt av statens oljefond som Norge bygde opp på en eksemplarisk måte.

Nå er det på tide at vi alle sørger for at det neste store fondet Norge kan leve godt på i fremtiden er ”fiskefondet”. Dette er et oppdrag jeg har lyst å være med på fremover! 🐟

OM FORFATTEREN

Christopher har jobbet som kommunikasjonskonsulent hos Hurtigruten, samt vært innleid som konsulent hos Visit Tromsø. I 2017 arbeidet han for det europeiske fin-tech selskapet CompareEuropeGroup i Lisboa hvor hovedfokuset var markedsføring og kommunikasjon.

Nå er Christopher ansatt i et 12 måneders engasjement hos Norges Sjømatråd.

SPØRSMÅL?

Boost inspirasjonen med vårt månedlige nyhetsbrev?

Vårt skreddersydde nyhetsbrev holder deg oppdatert på de nyeste trendene, samt aktuelle temaer som teknologi og investering.

Opphavrett © 2017 vidalab, Alle rettigheter forbeholdt.